På augustkvelder skal man stå
i en siste rest av sommer
og slikke saltsmaken av håndbaken
helle vin
fra den halvtomme dunken i glasset
og ingen skal være redde
og verden skal være full av tillit
og natta skal være fylt av sang
I augustkvelder skal man stå
i en lummer varme
og bare være til
i de skal det ikke være plass til ting som død, som hat, som ensomhet
de er til for å stå oppreist i
de er et forråd å forsyne seg av
så vi har mot nok til å gå inn i høsten
og vinteren som følger
De skulle vært dine – disse augustkveldene
disse septemberkveldene
disse novemberkveldene
Du ville visst hva du skulle bruke dem til
Nå må vi holde dem for deg
Holde lyset oppe
Holde gleden oppe
Holde motet oppe
Holde oss nær hverandre så hatet ikke når inn imellom oss
døden
volden
ensomheten
Til det blir plass nok
til alle
til vi har mobilisert motstand nok og glede nok
Ingen skal være alene i en augustkveld
i omsorgen
Nå som du er borte
skal vi fylle gatene
bære motet som en banner dypt inn i september
der skal vi dekke et festbord for deg
Tamima
vi glemmer deg aldri
