Tale Næss

For hvordan berører kunsten våre liv, spør Tale Næss i dette diktet. Kan den også fungere som en form for beredskap - og hvem hadde vi vært uten den?

Mens dagene blir lysere faller bombene ubønnhørlig over Gaza. Og når en tror det ikke kan blir verre, kan det bli det. Verre. Jeg skulle ha skrevet om våren, men det gikk ikke. I stedet skrev jeg dette...

I mars sniker sola seg over stueveggene hjemme hos oss. Det er tid for å måke verandaen, sjekke om det er snøklokker i blomsterbedet, men i år er det også tid for våpenhviler, for tanken på en umulig fred; på seierherrer og tapere. Og der – like før mars går over i april –  skriver jeg dette diktet.

Dette diktet ble hentet fram etter lørdagens demonstrasjon for Gaza i Tromsø. En ny familie var kommet til byen. En familie som stod uten alt og som trengte alt. Samtidig venter et utall afghanere, russere, syrere, tamiler på å få innvilget sine oppholdstillatelser. Diktet heter URETURNERBAR.

Hver måned publiserer Tale Næss et nytt dikt her i Idealtid. Da Trump ble innsatt som president for første gang, erklærte han Jerusalem som Israels evige hovedstad. Dette diktet ble skrevet i den forbindelse.

Hver måned publiserer Tale Næss et nytt dikt her på Idealtid. Denne gangen er det Gaza som står i sentrum.

Libanon - 2024