I 2016 og 2017 stod miljøbevegelsen sammen med urfolk, militærveteraner og politiske ledere sammen for å hindre bygging av oljerørledningen Dakota Access Pipeline ved Suix-reservatet Standing Rock. En jury i delstaten Nord-Dakota har nå funnet miljøorganisasjonen Greenpeace ansvarlig for for ærekrenkelse, ulovlig inntrengning, sjenanse og sivil sammensvergelse. Oljeselskapet Energy Transfer hevdet at miljøvernerne sto bak en «ulovlig og voldelig plan» for å påføre dem økonomisk skade.
Ifølge dommen, som naturlig nok er anket, må Greenpeace betale 345 millioner dollar (omlag 3,3 milliarder kroner) i erstatning. I praksis betyr det konkurs for miljøorganisasjonen og en stopper for over 50 år med aktivisme.
Fenomenet har et navn: SLAPP – Strategic Lawsuits Against Public Participation. En rekke forskere har vist hvordan søksmål blir brukt strategisk - for å kneble opposisjon og stilne protester.
Begrepet først utviklet på 1980-tallet av jussprofessor George W. Pring og sosiolog Penelope Canan ved University of Denver, og det siste tiåret har omfanget vokst dramatisk. Både i Europa og her i Norge brukes nå søksmål for å svekke sivile protester i ulike saker - i særlig grad fossilutvinning, naturødeleggelser og industriutbygging.
Organisasjonen CASE kartla 820 europeiske tilfeller bare i 2023, og mener denne bruken av rettslig forfølgelse er en direkte trussel mot demokratiske prosesser i vestlige land.
Fenomenet finnes også her i Norge. Miljøorganisasjoner ble i Sogn og Fjordane idømt 2,5 millioner i erstatningssum. I den pågående ankesaken krever gruveselskapet Nordic Mining nylig 8,5 millioner kroner fra miljøorganisasjonene, til dekning av egne advokatutgifter.
- Et grovt forsøk på knebling. En slik sum være et soleklart brudd med Århuskonvensjonen, som sier at det ikke skal være uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker for retten, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.
Rettsakene svekker demokratiet. Dette er en tydelig konklusjon fra en rekke forskningsartikler på fenomenet.
Professorer ved Heinrich Böll-stiftelsen konkluderer i en rapport om at rettslig forfølgelse av protestanter fører til at tvister om allmennhetens interesser flyttes fra den offentlige dialogen inn i rettssalen – i strid med demokratiske grunnprinsipper som innbyggermedvirkning og konsultasjon. Det er selve rettsprosessen – ikke nødvendigvis en dom – som er målet: Det egentlige formålet er å gjøre prosessen så kostbar og belastende som mulig for den saksøkte – psykologisk og økonomisk.
FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere, Mary Lawlor, har oppsummert konsekvensene slik:
– Det er ekstremt bekymringsfullt hvordan strategiske søksmål har blitt et verktøy for næringslivsaktører til å stoppe legitim menneskerettighetsarbeid, innskrenke det sivile rom og undertrykke avvikende stemmer. SLAPP-søksmål tapper aktivister for ressurser, stjeler tid fra menneskerettighetsarbeid og kan skremme andre fra å delta i legitimt arbeid, sier Lawlor i en rapport fra Business & Human Rights Centre.
