JULIDIKT

                                      ATHEN 2025

Byen breier seg under fjellet
presser mot havna – Pireus - stedet for funn av
forhistoriske massegraver
zoologiske hager
veddeløpsbaner, tankskip og opptøyer  

Her eier Gudene fortsatt Akropolis
Kapitalen nabolagene
Her stuper svalene ned mot gatehjørner hvor opprørspolitiet står klar
med sine skjold
sine hjelmer
sine skuddsikre vester og våpen

Alltid vil folk flokke hit
for å lete etter Europa 
Her vil vi samle oss på den gamle agoraen
kjøpe en Budweiser og en burger mens vi bruker ord som sivilisasjon 
og demokrati

Dette er byen der tusener sultet i gatene under tysk nazi-styre
Dette er byen hvor naboer skjøt på naboer i månedene resten av Europa ble frigjort
Her bygde juntaen sine kaserner
Her tappet verdensbanken pensjonsfondene
Her strander årlig enslige asylsøkere og papirløse – de som lever i ly av kvelden
kryper fram i morgengryet i et forsøk på å pille en mulig framtid ut av en slotmaskin tom for penger 

Vi leter oss fram til Pallas Athene 
og hun stirrer tilbake på oss med hvite øyne fra utstillingsmontrene
Hvilken beskyttelse kan hun gi oss?
Hvilken krig kan hun begynne eller stanse - hun som sprang morløs
stridsklar
fornuftsklar 
fullt utvokst 
fra Zevs panne?

Her står vi
med ryggsekkene på magen mellom søylegangene 
Samler vi oss i museene hvor vi beundrer
en torso
et fragmenter av lovtekst
en avkledd yngling 

Du bystat over alle bystater
Vi sier du bærer Europas hukommelse i brystet, men kanskje er det amnesia
som sprer seg i dine gater
En enøyd kyklop er du
grovbygd
stadig voksende – og et sted i utkanten av byen
raser skogbrannene
og på en bakketopp rett ovenfor Exarcheia kravler en skilpadde seg fram i underskogen på jakt etter grønne blader
eller dagens forsyning av agurksrell og tomatrester
ei lita jente i nabolaget har med til den hver morgen
Onkelen hennes
en gammel anarkist 
setter ølen fra seg på kafebordet til Tony
som han har kjent siden han var ung
og kastet stein på politien for første gang
Han tørker svetten av panna
og teller nok en gang kulehullene i veggen på det gamle
hovedkvarteret 
det folk ikke lenger husker som et hovedkvarter
Første etasje tømt
Andre etasje tømt
Tredje etasje 
tømt
for dette – sier en ung mann vi kan kalle Panos 
Dette er ikke lenger athenernes by
den tilhører kartellene
og en far løfter en liten gutt opp i fanget sitt
varsomt
viser han
hvordan gutten kan knytte skoen sin
først den høyre
så den venstre
og tida stopper et lite øyeblikk i det han tar av den ene sokken
og tømmer den for småstein
Og i en annen gammel by
Gaza
droppes paller med mat fra helikopter og fly
tramper, klatrer, skyver, skubber folk hverandre bort for å komme fram til sekkene med mel, med sukker og morsmelkerstatning

Under marmorhellene vi står på
er det alltid mørkt
dit når ikke sola
den som hamrer og hamrer
i en sommer der brannene sprer seg og vinden blåser het ned fra fjellene
slik den vil fortsette å blåse
til kvelden kommer
til vinden snur
og blåser inn fra havet i stedet
kanskje
en kaldere vind
fra øst eller nord
fra de store skogene 
og det åpne høylandet innenfor