Kampen for internettets sjel

I boken This Is for Everyone, vendes blikket bakover mot en av de mest betydningsfulle teknologiske innovasjonene i moderne tid. Forfatter Tim Berners-Lee er ikke hvem som helst; mange regner ham som verdensvevens far. Som forsker ved CERN utviklet Berners-Lee i 1989 HTML, HTTP og URL-systemet – de tekniske byggesteinene som muliggjorde å lage nettsider, gi dem en adresse og lage lenker mellom dem- altså the world wide web.

Nettet skulle være et fellesgode. Visjonen var en digital allmenning for hele verden - bygget på idealer om åpenhet, samarbeid og fri kunnskapsdeling. I 1993 tok Berners-Lee et prinsipielt valg: Han sørget for at webbens kjerneprotokoller ble gjort åpent tilgjengelig for alle. 

I starten dugnadspreget samskaping, eksperimentering og stort aktørmangfold. Men gradvis begynte makten å samles på alt for få hender. I et intervju i The Guardian hevder Berners-Lee at vi nå står i en kamp om bevare internettets sjel. Massiv og invaderende datainnsamling, avhengighetsskapende design reduserer brukerne til en råvare, for å generere superprofitt til et lite knippe gigantselskaper.
En teknologi som ble skapt for å skape koblinger mellom folk, brukes i økende grad til å polarisere og drive folk inn individuelle virkelighetsbobler.

Drakampen om lovgivning i Europa, tech-oligarkenes tette bindinger til Trump-regimet, fremveksten av språkmodeller som grensesnitt har aktualisert temaet.
Plattform-makt, datakapitalisme og algoritmenes manipulering er stadig tettere knyttet til geopolitikk.

– Systemet er optimalisert for slemhet, hevder Berners-Lee. I sosiale mediers forretningsmodell er "engasjement" og tidsbruk målet. Det optimaliseres for avhengighet og klikk, ikke sannhet, representasjon og tilhørighet.

Likevel er han optimist. Men det finnes fortsatt motkrefter. I mange land er det økende politisk press på å regulere teknologien - ikke minst for å sikre en fri offentlighet og beskytte barns psykiske helse. De demokratiske, sosiale og psykologiske kostnadene ved dagens digitale forretningsmodeller begynner å bli åpenbare.

– Vi kan fikse internett, det er ikke for sent, sier han.

Nøkkelen er å snu maktpyramiden. De siste ti årene har Berners-Lee brukt tid og tankekraft på å utvikle protokollen Solid - som gjør det mulig for brukere på nett å ha full kontroll på sine personlige data. All informasjon er lagret i pods, et slags skybasert mappesystem. Det er brukerne selv, ikke plattformgigantene, som bestemmer hvilke tjenester som skal få tilgang til hvilke opplysninger. 

I praksis utvikler de en ny arkitekturmodell som skiller applikasjoner fra data, og som legger sterke føringer for hvordan digital makt og verdiskaping bør fordeles i fremtiden. Berners Lee har også etablert selskapet Inrupt - det første selskapet som bygger produkter basert på den nye protokollen. Både private selskaper og offentlige aktører bidrar til satsningen. En pionerbruker av systemet er Flandern i Belgia, der 6,5 millioner innbyggere har tilgang til å regulere bruken av offentlige data.

Berners-Lee er mindre optimistisk i spørsmålet om AI, der utviklingen nå løper foran både regulering, etiske rammeverk og demokratisk kontroll.

I intervjuet med The Guardian foreslår han etableringen av et globalt, CERN-lignende institutt for AI; Et internasjonalt samarbeid der vitenskapelig åpenhet, sikkerhet og samfunnsansvar veier tyngre enn kommersielle kappløp.

Berners-Lee erkjenner at vi er langt, langt unna en slik tilnærming. Og at primærgrensesnittet for mange brukeropplevelser er i ferd med å bli store språkmodeller.

- Kunstig intelligens utvikles idag av gigantiske selskaper, men også i gigantiske siloer. De følger ikke med på hverandre. De sitter bare der, inne i sine egne virksomheter, ser på sine egne systemer og prøver å gjøre dem stadig smartere, sier Berners Lee.

Hvor leder dette oss? Berners-Lee var der da det hele startet, og ber oss nå om å minne hverandre om utgangspunktet.

Opphavsmannen vil skape en motkraft mot digital rovdrift og invaderende forretningsmodeller. Dette er tiden der vi må vende tilbake til ideen om at nettet skal gjøre hver og en av oss friere.

Kampen om internettets sjel handler om hvem som skal eie data, hvem som skal kontrollere informasjonsstrømmer, og hvilke verdier som skal få prege den digitale offentligheten. Digitale infrastruktur og algoritmer er ikke naturfenomener, de er menneskeskapte systemer som kan, og bør, formes i tråd med fellesskapets interesser. 

Berners-Lees budskap er både en advarsel og en invitasjon: Nettet kan fortsatt reddes. Men bare dersom vi snarest erkjenner at teknologien er et virkemiddel, ikke et mål. Det er politikk, kultur og moral som må sette rammene. Modellene må gi hver av oss større mulighet for å prege verden, ikke redusere oss til råstoff i en maskin som samler makt på stadig færre hender.