Klimakrisen er nå

Den arktisk tundraen slapp i år ut mer CO2 enn den tok opp, heter det i en rapport fra NOAA. I 2021 ble det samme fenomenet konstatert i Amazonas. Den massive regnskogen er blitt en kilde til CO2. Samtidig avtar havets evne til å absorbere CO2.

Dette er noen av vippepunktene klimaforskerne har advart mot: Naturlige karbonlagre bidrar nå til opphopningen i atmosfæren. Og planetens evne til å lagre overskuddet av CO2 reduseres. Samtidig øker de menneskeskapte utslippene. Estimatene fra Global Carbon Budget er at vi vil slippe ut 41,6 milliarder tonn - der forbrenning står for 37,4 milliarder og resten er knyttet til avskoging. Endringene er følbare over hele kloden.

I følge verdens metereologiske organisasjon var 2024 det varmeste året noensinne. Det var lavere vannstand i de store elvene enn på 30 år. Breer smelter. Temperaturen på kloden ligger i år an til å bli 1,54 grader varmere enn førindustriell tid. Vi har altså, for første gang, passert 1,5 graders oppvarming - selv om det muligens er et unntak.

Samtidig er FN er i en dyp krise, og trenger en grunnleggende reform. Prosessene går alt for sakte. Selv om en del underliggende forhold, slår ikke effektene inn fort nok, eller med nok kraft. Selv i en situasjon der alle land når sine innrapporterte nasjonale kutt-ambisjoner vil nærme oss 3 graders oppvarming innen år 2100. Temperaturøkningen går 10 ganger raskere enn det som er naturlig etter istider. På over 10 000 år har ikke planeten var opplevd så dramatiske endringer som de vi nå kan måle.

For hvert år som går nå, kreves dypere og raskere systemskifter, med virkemidler som dramatisk endrer etablerte verdikjeder og i praksis betyr avskriving av enorme verdier.

For noen tiår siden ble det kalt “vår tids største utfordring” å unngå å havne der vi i praksis er i dag.