Grensene flyttes steg for steg. Kommentatorer ber oss ta det rolig i møte med en ekstremisme som får stadig dypere røtter.

Ynkelighet er blitt et slags ideal. Svake, gubbete menn forsvarer heller kyniske alfa-ledere enn å kjempe for kvinner og barns rettigheter.

Vi lever i en verdensorden preget av paranoia. Tilstanden føles fastlåst, men den er ingen naturtilstand. Å bryte med fortellingen krever mot.

Hverdagslivet er slett ikke utforenelig med det farlige, uforståelige. David Lynch (1946-2025) lærte meg å slippe til alt, på en gang.

Det er nesten ikke til å tro. Denne uken uttalte vår tidligere – og kanskje vår neste – statsminister at vi må tone ned engasjementet for Midtøsten. Hva betyr det egentlig?

Vi treng ikkje fleire detaljar om problema. I staden treng vi positive framtidsvisjonar som folk kan engasjere seg i, meiner regissørane av filmen Outgrow the system.

Det er uansvarlig og livsfarlig, og i hvert fall ikke journalistikk, når Aftenposten ukritisk gjengir Israels udokumenterte påstander.

Det er 2025, og det går ikke bra.