GENOCIDE
Og der gaten var
og parken
og løkka der ungene brukte leke
Og der moskeen lå
og kirka
og huset
med tårnet
der duene pleide å samle seg
Og der aviskiosken sto
og klatrestativet
og det stedet der bussen pleide å stoppe
der biblioteket lå
og skolegården
med ballbingen
stiger støvet
stillheten
alt det vi kaller
etterpå
Og der brødet lå
og flaskene med melk
med morsmelkerstatning
og der tønnene med mel stod
sekkene med ris
fatene med olivenolje
legger støvet seg
samler mørket seg
intet lys strømmer
over det som allerede er tømt
Og der kafeene lå
De som serverte den beste teen
og de beste kakene
ligger stolene splintret
stikker bitene av en duk fram
under betongrestene
Ingen stemmer stiger fram fra de pulveriserte fortauene
der folk hastig begraver sine døde
Bare havet kaver mot strendene
slik havet alltid kaver mot strendene i alle istykkerbombede byer
til alle tider
i alle kriger
Bare det har pust nok
for dette
Og i bakgården
der sitrontreet blomstrer
setter ingen ut hagestolene
er det ingen til å tenke på våren
hente fram brettspillet
skjenke limonade i glassene
søke seg inn i skyggen for å grunne på neste trekk
Ingen bøyer seg over avisene med morgenkaffen
lufter laken fra balkongene
heller zatar over salaten
fukter kluten for å vaske speilet
i et hus uten tak
i en by uten mat
finnes bare stillstand
bare en dag
som er dag
overlatt til seg selv
til den neste
til en sult
for stor for munnen
til en sang som skal bli skrevet en annen gang
i en annen by
en by som bare ligner denne
i en tid
ingen av de som nå sulter her
kjenner
