Stormaktsmøtet rundt et alt for stort bord i Kina overdøvet denne uken en svært viktig FN-konferanse. På agendaen stod revisjon av Geneve-konvensjonen, verdens land skal nå enes om veikartet for et forbud mot autonome våpen.

FNs generalsekretær António Guterres ba statene i en videomelding mandag om å «forhindre bruk og spredning av disse nådeløse våpnene» (vår oversettelse). Han oppfordret dem til å gå mot forhandlinger om et bindende instrument med klare forbud og begrensninger.  Sammen med Røde Kors-presidenten har han tidligere advart om at verden nærmer seg en «moralsk rød linje».

Stormaktene stoppet åpningen

Mens et stort flertall av statene støtter en oppdatering av traktaten, holder de store våpenprodusentene igjen - slik de også gjorde i 2021.

Russland blokkerte dagsordenen få minutter etter at konferansen startet mandag, ved å protestere mot at observatører, blant dem EU, fikk ordet. Det samme grepet brukte Russland på to andre CCW-møter uken før. Konferansen gikk over til uformelle samtaler, som ikke kunne direktesendes.

USA ønsker å forlenge i stedet for å forplikte seg til et vedtak i 2028. I et arbeidsdokument fra 4. november foreslår amerikanske myndighetene fem nye år med arbeid i ekspertgruppen for å utvikle en ikke-bindende modell. Washington mener en forpliktende avtale mot autonome våpensystemer «vil splitte folkeretten». Ifølge Newsweek hevder USA at ikke-bindende regler kan oppdateres raskere. Spoiler Alert skriver at USA ikke la frem data for at autonome våpen reduserer faren for sivile. Menneskerettsgrupper kaller forslaget en forsinkelsestaktikk.

Israel avviser ny regulering, slik de har gjort på alle møter om saken - og mener at teknologi ikke bør demoniseres.

Flertallet vil ha forbud

Konvensjonen er bygget som en ramme der nye protokoller kan legges til hvert femte år. Flere krav - blant annet forbud mot blindende laservåpen og krav om opprydning av udetonert ammunusjon er blitt lagt til siden konvensjonen ble etablert i 1980.

Flertallet vil videre. Organisasjonen Stop Killer Robots teller 95 stater som støtter en bindende avtale, de fleste har angivelig uttalt støtte til et forbud. Selv Kina kaller et bindende instrument «riktig retning». 

Utfordringen er at vedtak i konvensjonen CCW krever full enighet blant de 128 medlemslandene. Det betyr at enkeltland i praksis kan blokkere vedtak, eller endre rammene for videre forhandlinger.

Kan Norge vise vei - igjen?

Norske diplomater står ifølge flere sentralt, slik de også gjorde da forbudene mot miner og klasebomber ble diskutert i tidligere runder.

Magnus Lovold i Lex International peker på klasevåpenkonvensjonen fra 2008 som modell - dersom landene ikke klarer å bli enige.

Da forhandlingene om klasevåpen strandet i CCW i 2006, forlot Norge konsensusforumet, samlet 46 land i Oslo i februar 2007 og la grunnlaget for en traktat som ble undertegnet i Oslo i desember 2008.

De største militærmaktene ble aldri med. Det var dermed ikke absolutt enighet gjorde forbudene mulige, men at noen stater som var villige til å gå videre uten dem.

Norge gikk foran også hjemme. Stortinget innførte moratorium, vedtok lovgivning og destruerte hele vårt eget lager, 52 190 klasevåpen, før konvensjonen trådte i kraft.

Del denne artikkelen
Lenken er kopiert!