Kunstner Lisa Aisato opplever at stadig flere ukritisk tar i bruk kunstig intelligens (KI). NTNU-forsker sammenligner dagens KI med middelalderens føydalsamfunn: Tekno-eliten utnytter informasjonen fra folk flest for å tjene nye milliarder.
— Næringslivet, avisene og redaktører i forlagene vil spare penger, bruker kunstig intelligens og tenker at det ikke er så farlig.
Dette sier kunstner, forfatter og illustratør Lisa Aisato til Idealtid. Vi når den suksessrike kunstneren på telefon fra Skjærhalden på Hvaler, der hun har fått bygget sitt eget galleri ute ved havet.
Aisato er lei for at unge illustratører, designere og kunstnere er en del av yrkesgruppene som nå står i akutt fare for å miste oppdrag til kunstig intelligens (KI), for at store konserner spare honorarer til unge kunstnere.
Og hun er ikke alene om bekymringen:
Nedenfor utdyper den nye KI-forskeren på NTNU, postdoktor Michaela Pnacekova, hvorfor det snarere er vi brukere som bør kreve penger av KI-eierne. For det er de teknologieeliten som tjener penger på arbeidet og den private informasjonen til folk flest.
Derfor må menneskene i 2026 ta tilbake makten fra maskinene, mener hun.
Men først: Nye tall fra Opinion viser at også unge mellom 15 og 25 år er blitt mer bekymret for hvordan kunstig intelligens vil påvirke fremtidige jobb- og utdanningsmuligheter. Samtidig som nordmenn betaler mest for å bruke KI, er de skeptiske til bruken av det i markedsføring og kommunikasjon, ifølge Opinion-rapport høsten 2026:
Rundt seks av ti i Norden er uenige i at informasjon fra KI er til å stole på, viser en rapport fra Opinion Global AI Tracker (Worldview Survey, WIN). I Norge sier kun 13 prosent at de stoler på data fra KI, verdenssnittet er på 38 prosent. 63 prosent av nordmenn stoler ikke på kunstig intelligens.
Men samtidig bruker 26 prosent av nordmenn KI ofte eller daglig på jobb, mot 32 prosent i Sverige. Globalt er andelen 28 prosent. I Norden er det færrest i Finland som bruker KI. Blant finnene er det 51 prosent som ikke bruker det på jobb, mens 33 prosent sier at de ikke bruker kunstig intelligens privat.
Men KI brukes stadig mer, sier Aisato til Idealtid. Hun er lei av å se KI-genererte illustrasjoner i aviser, reklamer og på bokomslag.
«Småjobbene» for unge illustratører finnes knapt lenger, tror Aisato. Og påpeker at man generelt ikke kan begynne på topp, men at man må jobbe seg oppover for å bli en dyktig illustratør.
Hun er redd unge nå går glipp av disse mulighetene.
– Hva risikerer vi å miste?
– Vi går glipp av de «småjobbene» som utvikler illustratørene, det menneskeskapte og det åndelige som KI aldri vil klare å skape gjennom streken sin.
Hun legger til at vi risikerer å få færre illustratører og designere.
Før Aisatos karriere skjøt fart, og illustrasjonene hennes i boken Snøsøsteren (2018), skrevet av Maja Lunde, ble filmatisert og sett av store og små, lokalt og globalt på Netflix, samt før hun ble den første forfatteren til å vinne Bokhandlerpisen for en bildebok med Livet – illustrert i 2019, illustrerte hun saker om alt fra familie til skoleliv i Dagbladet Magasinet, hver uke i elleve år.
– Det var litt dårlig betalt, men en veldig viktig skole for meg, hvor jeg eksperimenterte og jobbet med forskjellige tekstforfattere.
Aisato sier hun skjønner at det er billigere for oppdragsgiverne å bruke KI-genererte bilder:
– Men KI-verktøyene bygger på skapende menneskers åndsverk. Det er leit at de som opprinnelig har skapt det den kunstige intelligensen bygger på, aldri blir kreditert eller får betalt for arbeidet. Jeg håper folk flest ser at bildene mangler «the human touch» (den menneskelige ånd, red. anm.) og tenker at det er harry og ikke vil kjøpe det.
Og kanskje har hun rett.
For da Orkla fjernet Nora syltetøy fra hyllene og endret navnet til Stabburet, samt endret etikken for tre måneder siden, ble det ramaskrik på Reddit. Folk omtalte etiketten som «AI-skvip», altså masseprodusert innhold generert fra KI. Videre omtalte folk det som «AI-piss» og at det ser ut som «Temu-syltetøy», ifølge E24.
Sigurd Birk Heimstad, PhD-kandidat ved Universitetet i Tromsø, analyserte opp mot 8.000 kommentarer på Reddit og Youtube om hvorfor kunstig intelligens vekker så negative følelser. Han sa til E24 at han tror folk verdsetter innsats og tid som er lagt ned i noe.
I likhet med Aisato vil ikke tegner Flu Hartberg gå med på premisset om at det ikke er noe å gjøre med illustrasjonene som forsvinner til KI.
I et intervju med programlederen Thomas Seltzer på Trygdekontoret på NRK i oktober, sa Hartberg, i likhet med Aisato, at det er blitt vanlig med KI-tegninger i aviser og mener at KI-søl (det norske begrepet på «AI-skvip») spiser opp kulturen.
– Du trenger ikke å ødelegge kulturen for å sortere medisiner, eller spå været. Dette er bare en bieffekt, sa Hartberg til Seltzer.
– Er det et snev av snobberi, spør Thomas Seltzer.
– Det kan godt hende at jeg er snobbete.
Videre i samtalen legger han til:
– Det begynte som en frustrasjon over at jeg tenker mer på hvilket samfunn jeg vil at vi skal være.
Hartberg sammenligner KI-skiftet med historien om David mot Goliat i Bibelen. Men han tror ikke det er umulig å hindre at illustratører og kunstnere blir beskyttet under KI-skiftet.
Andre yrkesgrupper som er rammet, er utviklere.
I høst har vi sett flere eksempler på bedrifter som varsler om kutt til KI. 400 utviklere i teknologiavdelingen i DNB blir erstattet med KI før jul. Konsernsjef i DNB, Kjersti Bråthen, sa at de vil endre måten de jobber på. Storbanken ser store gevinster ved å bruke teknologien.
Over 300 mister jobben i Posten Bring for å kutte kostnader med 25 prosent, ifølge Fagbladet. Posten Bring sier at de vil utnytte ny tilgjengelig teknologi, samle fagmiljøer og dele på ressurser, som skal bidra til å redusere kostnadene.
Likevel: Det er ennå ikke en bred jobbkrise i Norge som følge av kunstig intelligens, ifølge forskerne Øystein Hernæs ved Frischsentere og Andreas Ravndal Kostøl ved Handelshøyskolen BI.
Dette måler de ved bruk av en KI-indeks de har laget, som måler hvordan kunstig intelligens påvirker sysselsettingen i arbeidsmarkedet hver måned.
Likevel ser de at KI-trusselen spesielt rammer de unge:
– De yngste arbeidstakerne i de mest KI-utsatte yrkene skiller seg ut. Det er der vi ser de tydeligste tegnene til at arbeidsmarkedet kan være i endring, sa Ravndal Kostøl til NTB i juni.
Forsker Michaela Pnacekova er postdoktor ved Institutt for kunst- og medievitenskap på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I en telefonsamtale med Idealtid understreker hun at det er menneskelige valg som er med på å bestemme hvordan KI vil endre arbeidsmarkedet.
Etter en suksessrik forskningskarriere i Canada (Simon Fraser-universitetet) og Tyskland, flyttet Pnacekova i september til Trondheim, hvor hun skal være en del av EU-Horizon-prosjektet «European AI Commons - European AI in Creative and Cultural Industries». Altså et forskningsprosjekt om europeisk kunstig intelligens i kreative og kulturelle yrker.
Her skal hun utforme etiske KI-verktøy for den kreative bransjen i Europa, ut ifra et rammeverk om «ansvarlig KI-design» innenfor rammeverket til Den europeiske union (EU).
Pnacekova er også en prisbelønt XR-designer, altså en kunstner som bruker utvidet virkelighet («extended reality», XR). Hun bruker da KI aktivt til å lage digital og interaktiv kunst.
– Hva tenker du om at folk mister jobben til KI i bedrifter som DNB og Posten Bring?
– Det er bare en unnskyldning for at bedriftene skal tjene mer penger, sier Pnacekova. Hun legger til at hun synes at det er vanskelig å kritisere KI aktivt.
– Jeg bruker jo ChatGPT eller Claude til daglig, men jeg bruker bare åpne språkmodeller på det lokale nettverket, slik at dataen forblir trygg og privat når jeg lager immersiv og interaktiv kunst, forklarer hun.
Og legger til at hun også bruker systemer som er laget med «ansvarlig KI-design», et rammeverk som handler om hvordan man kan lage kunstig intelligens etisk og ansvarlig.
For det er ikke selve KI som «er skurken», mener Pnacekova.
– ChatGPT burde egentlig betale oss siden de bruker deg og meg til å trene teknologien sin. Derfor bør vi ideelt sett være eiere av teknologien.
Hun mener at det er behov for etiske verktøy som tar hensyn til personvern, respekterer åndsverkloven, beskytter dataene og IP-adressen, og der man kan slette informasjonen sin fra verktøyene etter at man har brukt dem.
– Vi bør lage verktøy som beskytter kunstneres arbeid og ikke tar den og bruker den til å trene selskapenes modeller, sier Pnacekova.
Etiske KI-modeller kan hindre at folks personopplysninger brukes til å trene KI-agenter. Hun ønsker å gjøre slike verktøy tilgjengelige for kunstnere – og andre folk.
Pnacekova ler på telefonen og sier at hun blir kalt Bernie Sanders. For i likhet med ham mener hun at femti prosent av aksjene i de internasjonale KI-selskapene bør være statlig eid.
– Men er dette realistisk?
– Vel, kunstig intelligens er en unnskyldning for tekoligarkene til å fortsette med neoliberalisme. De bruker vår private informasjon for å tjene penger. Det er jo du og jeg som eier det de lager når de trener språkmodellene sine med kunnskap og informasjon.
Forsker Pnacekova sammenligner KI-skiftet med å være flere hundre år tilbake i tid, til det vest-europeiske føydalsamfunnet i middelalderen - i nord-Frankrike på 1000-1300-tallet. For heller ikke nå eier folk flest dataene vi gir fra oss, slik de store massene av livegne (de ufrie bøndene) i middelalderen heller ikke kunne eie eller flytte fritt: De ufrie bøndene måtte betale skatter samtidig som de måtte yte ulønnet arbeidskraft (pliktarbeid) til godseieren, i bytte mot beskyttelse.
– Vi må ta tilbake makten, slik som aviser som New York Times forsøker å gjøre nå ved og blant annet saksøke OpenAI og protestere, sier NTNU-forskeren.
Hun legger til at hun mener folk bør bruke fagforeningene aktivt om de mister jobben til KI.
I likhet med illustratører, designere og kunstnere, tror hun at vi vil føle konsekvensene ved kunstig intelligens om vi mister eierskapet til det vi gir fra oss til KI-selskapene.
– Folk er allerede lei KI-skvip og ønsker det menneskelige. Og kunstnernes versjon kommer jo først. Jeg tror at om to år vil vi se at flere folk blir lei genererte illustrasjoner fra KI.